kritisk ukritisk

Perfekte kanter, plutselig ikke så perfekte

2006-10-26T20:43:00.000+02:00

Landskapsarkitektkontoret SLA i København har laget et røfft bymiljø med stålbelagte kanter og betong utenfor Fredrikberg videregående skole i København.

Selvfølgelig; perfekt for skatere.

SLA ønsker at byrommet skal være levende. På hjemmesiden sin skriver de:

"Herlighedsværdier, oplevelser og velvære står i centrum for alle vore projekter."

Men legg merke til de små tverrgående beslagene på den bakerste kanten i bildet til høyre.

Her er skatemuligheten ødelagt. Hindringer for å skli på kanten er satt opp etter at SLA leverte fra seg prosjektet. På samme måte som skaterne hindres i Oslo, som jeg har skrevet om her og her.

Beslagene er satt opp mage steder, men ikke overalt, så på noen steder kunne skaterne utfolde seg utenfor skoledøra.

Strøk og andre gatekunstnere på TV i kveld

2006-10-24T18:30:00.000+02:00

Safari har saumfart Oslos gater etter street art verdt å merke seg. Se det på NRK1 tirsdag kl. 22.30.

Strøk er en av de mest kjente her hjemme. Han dukker opp i programmet. Strøk kan du lese mer om her på Graffiti.no. Og her er Strøks flickr-galleri.

Programmet viser også kunst langs landeveien i form av arkitektur på rasteplasser og utsiktspunkt.

Men her er mitt bidrag til dokumentasjon av byens eget språk langs landeveien.

Jeg skal se safari sammen med en venn som også liker street art. Jeg håper programmet er bra.

Se, en maler i aksjon!

2006-10-23T20:35:00.000+02:00

Det er selvfølgelig ikke i Oslo. Ikke i Norge en gang.

Langs grensa til Christiania i København er det satt opp et provisorisk finérgjerde og det ser ikke ut som gjerdet et sted i Oslo, som fr.martinsen påpeker står og roper etter maling.

Fyren som maler kunne i fred og ro spre sprayflaskene sine utover og nikket greit til meg da jeg viste at jeg hadde lyst til å ta bilde av han.

Det eneste stedet jeg har sett folk spraye på lyse dagen før, uten at det er et spesielt graffitiarrangement, er inne på gårdsplassen til Hausmania.

Før har jeg skrevet om hvor snevert jeg synes mange tenker om street art, grafffiti og tagging her.

Søppelsøndag på en bra måte

2006-10-22T22:28:00.000+02:00

Det er deilig å ha barnevakt og en sjelden gang kunne sove til man våkner av seg selv. (Det betyr selvfølgelig ikke at man sover spesielt lenge...)

Det er deilig å spise sen frokost på Burger King med fete poteter, cola, aviser og småprat.

Det er deilig å hente ungen sin, tasse ut i regnet og se henne velte seg fornøyd i sand og vann mens man lener seg inntil et tre.

Det er deilig å spise flere stekte poteter, egg og pølser til middag.

Det er deilig å slække på sofaen med smågodt og se film.

Når filmen handler om Matti Nykänens triste, triste liv (stakkars Matti!) føler man i tillegg at man virkelig har lykkes her i livet...

Det er søndag. Det er herlig.

Selvkritisk blogging

2006-10-19T20:38:00.001+02:00

Som den kvikke lille gruppe som leser denne bloggen har skjønt for lengst har det stoppet helt opp på bloggfronten.

Det har flere årsaker. En er at jeg har fått ny jobb, og sitter og pusler med jobbting på kveldene, eller er ganske blåst i hodet etter å prøve å gjøre et godt inntrykk på mine nye kollegaer i 7,5 timer om dagen.

En annen er at jeg er kritisk til min egen blogg. Jeg synes jeg gjentar meg selv og at jeg ikke har noe spesielt å komme med. - Det er jo en litt nerdete aktivitet å fordype seg i datamaskinen sin med halvpersonlige betraktninger, tenker jeg på en bloggkritisk dag.

Samtidig liker jeg veldig godt å lese Prinsesse Ragnhilds, fr.martinsens og Lillefys halv/hel?personlige betraktninger som de deler i sin blogg.

Da jeg begynte med denne bloggen hadde jeg en tanke om at jeg ville bli mer tullete og modig. Jeg hadde en ide om at å blogge skjerpet oppmerksomheten.

Det siste tror jeg faktisk at det har gjort. Jeg tenker ofte over at jeg faktisk tenker over ting som er verdt å snakke om, blogge om og diskutere. Når det gjelder det andre poenget med å bli mer tullete og modig, så må jeg innrømme at det hadde jeg helt glemt...

Kanskje tenke litt mer på det nå.

Ting som er vanskelig å tenke på

2006-08-22T21:30:00.000+02:00

Jeg har utforsket den nye T-baneringen i Oslo i dag. Jeg ble kvalm.

Ikke fordi den var stygg, trang, svingete eller luktet vondt. Jeg ble "verdensrom-kvalm".

Jeg får den urolige og trykkende følelsen i magen når jeg tenker på hvor stort verdensrommet er.

Og der, mens jeg stod på Nationaltheatret stasjon, lente hodet bakover og kikket opp på den blå skjemen for å finne ut hvordan jeg raskest skulle komme dit jeg ville, kjente jeg det.

Dette forstår jeg ikke.

En liten T-banering - så vanskelig å forstå. Tenk det...

Møte med Space invader

2006-08-22T19:38:00.000+02:00

Etter nøye saumfaring av vegger i gater og smug fant jeg endelig "min egen" Space invader. I Amsterdam.

Jeg har skrevet om Space-invaderfenomenet, som er flis-mosaikker satt opp ulovlig til glede eller sorg for byens folk, her.

Det lille romskipet tittet plutselig ned fra en vegg i et av de mer folksome områdene av Amsterdam.

Jeg tenkte det skulle være lett å finne sporene fra Amsterinvader, som har satt opp over 50 mosaikker, men nei. Byen er ikke så stor, men den gjemmer sine romskip godt.

For sikkerhetsskyld hadde jeg tatt med meg en gateadresse der jeg visste at det var en luring. Siste dag av ferien var det bare å finne fram kart og gå rett på sak, siden et oppmerksomt blikk ikke var nok.

Ved Rembrandtsplassen skulle den ligge. Det viste seg at byens gatekunstnere er ganske aktive i denne delen av byen, og der var den sammen med mye annen street-art, for eksempel noe av norske DOLK, som du kan se her.

Det er helt greit å tisse på gata

2006-08-15T21:24:00.000+02:00

Jeg vet jo at de er frigjorte i Nederland og nyter sin hasj i fred, men jeg ble overrasket da jeg så disse pissoarene midt på gata i Amsterdam.

De kan jo ikke bare stille seg opp sånn mellom gatemusikanter og damer som strener forbi på høye heler med shopping-posene på slep?!

En ting var at urinalene stod der, i tillegg ble de brukt! Flittig!

Hva synes dere med blikk for rare doer om dette, fr.martinsen og Maren?

Ok, jeg er kanskje prippen og ikke så rent lite verdensvant heller viste det seg.

- Det er jo sånne festivaldoer de har på Quarten eller andre festivaler, kommenterte samboer E.

Hva skjedde i amsterdam for et par uker siden? Jo, Pride parade var det.

Trendrapport fra en gris

2006-08-14T21:49:00.000+02:00

"En latte utan skum tack! sa jag muntert till innehavaren. Han förstod inte vad jag menade. På landet finns ingen latte, bara vanligt lantkaffe med kall mjölk. Jag tog det svart. "

Her er Modegrisen på landet og denne grisen er verdt å følge på festival, pride parade, stranden eller hverdagen. For en idé!

Jeg bringer bare videre Pike Mot Samtidens research her. Og tyvlåner bilde fra Modegrisen...

Ferien over og ut

2006-08-14T20:05:00.000+02:00

Første dag etter ferien hadde passende nok piskende regnvær å by på. Greit nok det. Det har vært en strålende ferie!

Late dager liggende på magen på brygga med håven i den ene hånden og snøret med blåskjell i den andre. Småttisen har løpt barbeint og med oransje redningsvest og ramset henrykt opp fangsten vi stadig dro opp fra den glitrende bukta.

Krabbe, sjøstjerne, eremittkreps, fisk, tang, manet...

Hvor mange ganger hver og en av dem fikk seg en tur opp i det lunkne sjøvannet i bøtta er uvisst.

Større dyr ble også opplevd. Obligatorisk så klart når ferien tilbringes på sørlandet.

I Amsterdam viste det seg at det ikke var så lett å finne spor etter Space invaders fliseri.

Hva jeg fant kommer om litt. Vel møtt!

Jeg blogger ikke nå

2006-07-09T21:09:00.000+02:00

Jeg må bare innse det og akseptere det. Jeg blogger ikke nå.

Solen steker og det er deilig i skyggen. Vinden suser i trekronene og lokker ut. Til et ullpledd på grønt gress. Til et cafebord med gylne halvlitere. Til vannet. Til venner.

Snart er det ferie og dagene blir late. Jeg kan ikke blogge nå.

Jeg skulle blant annet postet flere bilder av hvite smurf-lignende vesner med lilla eller grønne små tårer som er limt opp på Grünerløkka, jeg skulle svart Relax, som lurer på om jeg ikke ser at street-art og graffiti kan være griseri, med en skikkelig post og jeg skulle anbefalt "søte sovesau" til de som har småttiser å legge.

Det får vente.

Når jeg igjen får mer lyst til å skrive og dele enn å oppleve er nok sommeren på hell. Jeg håper jeg kan poste egne bilder av space invader fra Amsterdam og ellers annet snacks.

Hei så lenge!

Selvransakelse i sol

2006-07-06T08:55:00.000+02:00

Jeg har blitt en av dem som sitter i skyggen og ser på alle kroppene som ligger og steker i sola i forskjellige nyanser av rosa og gyllent. Med lett avsky. Åh så forfengelige folk er...

Og jeg disser de som bader tidlig eller de som bader i det hele tatt. "Tøffingene" liksom... Jeg synes de er barnslige når de velter seg som små selunger i vannet, voksne folka.

Jeg skal gå i meg selv.

1) Grunnen til at jeg ikke soler meg er ikke at jeg ikke bryr meg om å bli brun. Jeg skulle gjerne vært lekkert bronsefarget fra topp til tå. Jeg har bare ikke forsonet meg med at kroppen blir eldre og trives bedre med knelange skjørt eller shorts enn en mini bikini. Så mye for forfengeligheten.

2) Grunnen til at jeg ikke bader er at jeg synes det er tøffere å framstå som blasert antibader enn å være med på leken. Det er både tøft og deilig å bade i kjølig vann! To ganger har jeg vært uti til nå i år og jeg ble sprudlende glad inni meg av å la kroppen gli gjennom vannet og sitte på en varm stein etterpå og la sola tørke vanndråpene på kroppen.

Slutte å tøffe seg og gjøre seg til nå, ut og leke i sola!

Bøker med syltetøyflekker er best

2006-07-04T18:35:00.000+02:00

En brun pappeske fra barndomshjemmet måtte tømmes og fordeles mellom meg og min søster. Det skjer fra tid til annen når husets herre trenger mer plass.

Denne inneholdt bøker. Slitte deilige bøker med bretter, rifter, kulepennstreker og syltetøyflekker.

Med Småttisen som snart runder to i huset blir det mye lesing av barnebøker. Jakten på gode barnebøker har begynt.

Jeg valgte de bøkene som minnet meg om å sitte mykt i det smårutete skjørtefanget til mamma når hun leste høyt.

Størst gjensynsglede fikk jeg av boka "Da snøen kom".

Ikke fordi historien er så fantastisk, men fordi bildene er det. Bare se her.

Boka, eller egentlig er det et hefte, er fra 1973 og handler om en liten brun gutt som koser seg med det første snøfallet. Ezra Jack Keats laget nydelige illustrasjoner og har fått flere priser for sine barnebøker.

Nå er den bare å oppdrive i gamle esker eller på antikvariat tror jeg.

"Jo visst kan Lotta sykle" var også deilig å se igjen. Bildet av den rosa tøygrisen hennes spent fast på den røde sykkelen og det trassige blikket til Lotta lå nøyaktig kopiert i hodet oppdaget jeg.

Det gjorde følelsen da hun mister armbåndet med grønne og røde steiner som hun fikk av snille fru Berg også...

Opp fra esken dukket også "Hvem skal trøste knøttet?".

Tove Jansons univers er jo udødelig. Lille knøttet som er så engstelig og alene. Det er mørkt og frodig på samme tid.

Overaskende fornøyd ble jeg over å finne litt dølle "Bobo på landet". Denne boka med fotografier av en liten lyslugget gutt som opplever griser, hester og høner på det danske bondelandet ble aldri noen klassiker.

Det viser bare at barnegleder har sin egen logikk.

Det samme gjelder nok "Nysgjerrige Nils", trodde jeg. Apen hjelper blant annet avisbudet med å sykle rundt og dele ut aviser fra en knallgul veske. Et raskt søk viste at jeg ikke følger med.

Dette er faktisk en klassiker som lever i beste velgående. Til og med som dataspill.

Nå står bøkene oppmarsjert i bokhylla til Småttisen. "Da snøen kom" har allerede fått seg enda en flenge. Og Bobo viser seg å være en hit også for henne.

- Sex på foretningsreise? Du store alpakka!

2006-07-03T20:26:00.000+02:00

Noen reaksjoner er pussigere enn andre. Snart får du en av dem.

Oppjagede etter at foretningsavtalen ble halt i land går mennene med hvit skjorte og slips inn på bordellet i utlandet. Der venter selskap og sterk drikke.

Menn i IT-bransjen drar på bordell som en "bonding-strategi" på foretningsreise viser en ny undersøkelse gjort av Sosioraster.

Trening i taushet. - Når du begynner høyt oppe i næringslivet, må du lære deg å holde på hemmeligheter. Å ha vært på horehus sammen, er god trening, sier kommunikasjonsrådgiver Karl Fredrik Tangen til Dagens Næringsliv på lørdag.

Kanskje ikke så oppsiktsvekkende, men provoserende nok, tenker jeg.

- Du store alpakka!, sier Per Morten Hoff i papirutgaven av DN. Han er leder for IKT Norge og han er sjokkert over undersøkelsen og vil ta opp saken internt.

65 prosent av de spurte i undersøkelsen mener det er forståelig at noen kjøper sex.

Du store alpakka.

Bildet er fra serien Bordello, tatt av den australske fotografen Vee Speers.

Smittsom glede

2006-07-01T22:30:00.000+02:00

Blikket mitt vandrer langs veggene i byen. Jeg begynte med det for en del år siden, og når det belønnes med små gaver baller det bare på seg.

Det er et sammensurium av skitne bygårder der rødfargen som er blitt blass av støv og eksos brytes opp av raske signaturer med svart sprittusj, graffiti med hvite boble-bokstaver eller sjablongbilder.

At noen fargelegger byen og eier den gir meg stor glede. Og når den gleden smitter blir jeg glad.

Og gleden smitter, den gjør faktisk det.

Jeg liker å ta bilder av det jeg ser og jeg liker å snakke om det.

Jeg forteller om det til moren min, jeg diskuterer det med min E og med venner og kollegaer.

Plutselig får jeg beskjeder om at moren min henger ut over broer for å få dokumentert graffiti i Grenlandsområdet. Og venner forteller stadig om sjablongbilder eller annen street-art de har lagt merke til på sin vei.

Og noen, som M da hun var i Bergen i mai, tar bilder og sender meg dem på mail.

Her kommer et lite utvalg av bilder tatt av mine street-art-venner som også ser på malingen på byens vegger med nye øyne.

Vær så god.

Dolk er en av de mest profilerte (?!) norske street-artistene jeg vet om, og han er ganske aktiv i Bergen. M tok bildene i mai i år.

Her er også en billedserie fra Oslo fra i fjor hos streetart.no.

Denne sjablongen er hentet fra et kjent fotografi fra Vietnam-krigen. Historien til bildet og originalbildet finner du hos Confuse a cat Ltd. Der ser du også et godt eksempel på hvordan street-art-bildene forandrer seg utfra tid eller sted.

Under her er bildet min mor jobbet hardt for å få tatt i Grenland.

Uttrykket fra graffitiverdenen syntes hun at hun fant igjen i havgapet i Nevlunghavn.

En skjønn biltur med barn i bilen

2006-06-21T23:15:00.000+02:00

Jeg skal på en hyggelig tur, men det eneste jeg klarer å tenke på er at det tar seks timer (minst!) med bil å komme dit. I bilen skal det sitte en toåring.

Vanlig samtale etter to minutter i bilen:

Småttisen: Mamma, - sitter fast! (Hun sitter og drar demonstrativt i de blå selene i barnesetet og ser oppgitt på meg.)

Sometimes: Ja, jeg vet det. Du skal sitte fast. Mamma sitter også fast. Vi må ha på belte når vi kjører bil.

Og sånn fortsetter det (og mye værre så klart... hyling og hele pakka).

Ikke misforstå, det er en utrolig grei og søt toåring, men hvor søt klarer en toåring å være fastspent i bilsetet i seks timer? Man kan kanskje også like gjerne snu det hele på hodet og stille det samme spørsmålet om mor...

Ferieplanene kiler i bakhodet og det aner meg at jeg ikke er den eneste desperat på jakt etter barn-på-reise-triksene. Småttisen er bare to år. Jeg har ikke et hav av erfaring å øse av.

Noe godt å putte i munnen er så klart det elementære, men bak den lettvinte løsningen vet jeg i alle fall om to ubehagelige feller...

Småttisen min skal få gasse seg med:

* steinfrie druer
* potetgull
* smokk
* små dukker/klosser/bøker/dyr
* evinnelig tralling fra mor
* og selvfølgelig mange pauser så turen kommer til å ta ti timer, ikke seks.

Noen bedre?

Her har du noen nye venner

2006-06-21T22:40:00.000+02:00

Plutselig er de bare der. De ser barnslige ut og har store ører.

De kom til meg med oyensticker i kommentarfeltet mitt og jeg ble så glad at jeg må fortelle det til deg.

MUSKELPUST ser ut til å være to personer, oyensticker og mjau, som kanskje driver mest med stickers? Kanskje driver de på i Kristiansand, og var du på Quarten i fjor så du muligens noe de hadde begått.

Nå har jeg altså fått beskjed om å holde øynene oppe for nye venner i Oslo.

Jeg håper på tilgivelse for å gjengi et par bilder fra muskelpust.org mens vi venter på ekte vare her i byen.

Space invader tagger med glansa fliser

2006-06-19T20:12:00.000+02:00

På gatehjørner og brohoder i Paris og mange andre byer kan man se fargerike mosaikkbilder av romskipene fra dataspillet Space invader fra 1978. Vi snakker virkelig varig street art.

Skal du ut og reise i sommer kan kanskje en jakt på mosaikkfigurene piffe opp gatetrasking i storbyene?

Forrige mandag satte for eksempel AmsterInvader opp disse mosaikkene i Amsterdam.

Figurene finnes i 30 byer verden over, blant annet i London, Amsterdam, Tokyo, Bangkok, New York og Berlin. For en del av byene finnes det også kart over hvor mosaikkene er eller kanskje var...

Disse små gavene til folk som ferdes i byen er like ulovlig som tagging, graffiti og sjablonger. Allerede i 2000 kunne man lese at myndighetene tok opp kampen mot de små romskipene som begynte å spre seg i Amsterdam.

Det var den franske hemmelige kunstneren Space Invader som begynte å "ta" vegger og broer og etterlate seg mosaikkbilder.

Han sier at mesteparten av hans arbeid gjennom 10 års tid fortsatt er inntakt. Etterhvert har kunstideen hans spredd seg til en hel bevegelse og et spill for alle som vil delta.

Her er han i Paris i 2005.

Er du skikkelig gæern kjøper du et lite Space invader kit og blir en space invader selv. Det vil i alle fall sette en spiss på spaserturen tenker jeg.

Med blå finnlandshette og store solbriller stilte Space invader opp i et intervju med svensk TVs kulturmagasin Kobra. Han har blitt stoppet og arrestert en rekke ganger.

Han fortalte blant annet at han hadde opplevd at politi ble bløte i hjertet da de så de gode gamle Space invaderfigurene som de sikkert selv hadde manøvrert over dataskjermen som kvisete tenåringer.

Jeg skal selv til Amsterdam i sommer og håper å finne et romskip høyt oppe på en vegg.

På denne bloggen legges det stadig inn dokumentasjon av nye mosaikker. Under her er en invader i gang i distriktet Marais i Paris i 1999. Ingen har ført romskipene til Norge ennå. Er det noen som føler seg kallet?

Ekte nordmenn "liker" å bade i kaldt vann

2006-06-12T20:28:00.000+02:00

De gjør det uten å klage. Sånn er det. Det er de oppdratt til. "- Tenk så deilig det blir etterpå!"

Jeg har vært der. Jeg vet hvordan det er å presse seg uti råka som noen har hakket til med en øks og jeg har hoppa fra tiern (ok, 7, 5 da) bare for å imponere.

Det har jeg slutta med nå.

Fordi jeg fryser... Det er ikke deilig å bade i Norge selv om det er 28 grader på land. Det er nemlig bare 16-17 grader i vannet nå, og det er for kalt.

Likevel kaster friskusene seg uti. Blidt og ikke minst overtalende.

De bare tøffer seg. De velter seg rundt som enorme selunger, svømmer 19 meter utover og roper med entusiastisk stemme til nølerne på land;

- Kom uti da vel. Det er deeeeilig....

Nettopp. Veldig deilig, tenker jeg og setter meg bedre til rette i sola og tar en stor slurk øl.

De lurer ikke meg, kvasitøffingene.

Hvem er det egentlig som er pyser her? Hvor tøft er det å late som man er tøff bare for at andre skal synes at du er tøff...? Og hvor pysete er det å ikke tørre å si det rett ut som det er; jeg orker ikke å bade.

Jeg bare spør.

Gatekunst på landeveien

2006-06-06T21:47:00.000+02:00

Denne tanksen har stått i veikanden på en landevei i Farsund et par år. Denne og en til. Den er også sett på Grønland. Eller var det Tøyen?

Jeg liker å se at street art funker utenfor byen også.

Tidligere har jeg skrevet om fenomenet street art her, lagt ut bilder fra Oslo her og her, og bilder fra Arendal her.

Kaffe viktigst i verden

2006-06-06T20:52:00.000+02:00

I dag ble jeg minnet på hvorfor jeg ikke kan fordra å kjøpe kaffe på kaffebar.

Det tar hundre år å spasere kjekt ut døra med en kaffe med melk i hånda. Det er en lidelse å se på det konsentrerte ansiktsuttrykket til viktigperen bak disken.

Jada, det er en kunst å lage god kaffe og de som lager den heter baristaer og har sikkert trent lenge og vel på å få den rette temperaturen på melken, smaken på kaffen og det fjonge lille brune hjertet på toppen av det hvite skummet.

Men herregud! Bare gi meg den kaffen da. Det er ikke hjernekirurgi heller. Alle vet at det er fotball som er viktigst i verden, ikke kaffe.

Space invader til et sted nær deg

2006-06-06T07:37:00.000+02:00

Med blå finlandshette og store mørke briller lar den franske anonyme gatekunstneren Space invader seg intervjue av svensk TV. Hans spesialitet er å sette opp mosaikk med gode gamle Space invader-figurer på veggene ute i Paris.

Jeg fikk bare ett glimt av dette på KOBRA på svensk TV i går, men i natt er det reprise kl. 00.10 SVT1.

Jeg bare nevner det og kommer sikkert med en fyldigere post når jeg er bedre informert.

En god grunn til ikke å blogge

2006-06-05T22:49:00.000+02:00

Ut og leke. Pinsen ble tilbragt på sørlandet med familien.

Ærlig talt, er det vi som trenger bot?

2006-05-30T18:50:00.000+02:00

Oslo kommune har sett seg lei på forsøpling av hovedstadens parker og friluftsområder, skriver Aftenposten i dag. Eh... det er noe som skurrer her.

Er det den samme kommunen som ikke sørger for å tømme søppelkassene på strålende soldager når folk slanger seg i parken? Da kan jeg bare si at jeg har sett meg grundig lei av sparegrisene i kommunen.

De finner det fornuftig å bruke penger på å sende uniformerte vakter ut i parkene for å bøtlegge folk som kaster søppel i stedet for å bruke kreftene på å gjøre parken fin.

Mitt forslag er at den gir seg selv en klekkelig bot. Fordi søppeldunkene renner over av matrester, papir og kaffekopper. Fordi det er et sjeldent syn å se folk rydde og stelle i parkene.

Det er ikke det at jeg mener folk som bruker parkene ikke har ansvar for å rydde etter seg og kaste søppel i søppeldunken, men ærlig talt; kommunen må i det minste gjøre det mulig.

Kan vi ta bestefar på sparket?

2006-05-28T19:25:00.000+02:00

At jeg sitter bøyd over kalenderen, tygger på en penn og roper til samboer E at jeg tror det er noe vi har glemt å få inn i familieplanen er ikke et uvant syn her i huset. Denne helgen glemte vi likevel bestefar.

Spør du E om jeg er opptatt av den lille gule kalenderen min vil han bare himle med øynene og slå ut med armene. - Hun dyrker den kalenderen!

Det gir meg en pirrende liten glede å sette opp aktiviteter i planen. Nesten hver eneste linje på coop-kalenderen min har en notis. På den annen side plages jeg av nagende uro. Har noe falt ut?

Det stive A4-arket har overstrykninger, piler, understrekninger og fargekoder. Jeg skal jobbe, E skal reise, småttisen skal til helsestasjonen, jeg skal på fest og bestefar kommer på besøk.

Eller gjør han egentlig det?

Etter at planleggingssjefen i huset nesten gikk i lås denne helgen fordi bestefarvisitten ikke var helt under kontroll, ble jeg nødt til å revurdere.

Som E sier: - Hva er problemet? Vi er jo her hjemme , kan vi ikke bare ta det som det kommer?

Spørsmålet er; hva funker best? Slentre gjennom livet og ta imot det som byr seg på strak arm, eller bestemme hvordan alle detaljer skal være på forhånd (med alt det styret det fører med seg).

Jeg innser at jeg muligens har tippet litt over på den usunne siden av planleggings-skalaen og har nå friske ambisjoner om å slappe mer av...

Og bestefar. Han kommer jammen først på mandag. (Tror jeg.)

Ulydige skatere...

2006-05-28T13:43:00.000+02:00

Jammen bra at skaterne trekker på skulderne og fiser ned rådhustrappa på rullebrettet sitt.

Eller ikke ned da, men langs.

Sånn så det ut på Rådhusplassen torsdag ettermiddag. Og sånn ser det ut når en med peiling gjør en kickflip.

Foran rådhuset er det fullt fres med skatere selv om politikerne og rådhusforvalteren har sagt at de ikke får lov lenger fordi de knekker steinheller.

Det bryr de seg tydeligvis ikke om.

Før har jeg skrevet at vi trenger noe fint å se på på Rådhusplassen.

Pussig om Nansen og Louis Vuitton

2006-05-25T19:26:00.000+02:00

Hva var Fridtjof Nansen spesialist i før han ble polfarer og nobelprisvinner?

Da jeg tok turen til Nobels fredssenter forventet jeg så klart å komme ut av dørene på det gule vestbane-bygget med mer kunnskap enn da jeg kom inn. Jeg er litt overrasket over hva det var som festet seg...

Der finnes jo Nobels hage med 1000 lysdioder og bilder av alle de 94 personene som har fått fredsprisen. De har Nobelkammeret med en magisk bok og de har en fotoutstilling om menneskers søken etter Gud...

Men at jeg skulle få vite at Fridtjof Nansen egentlig var spesialist på slimålens nervesystem var jeg ikke forberdt på. Det kommer jeg til å huske!

PS:
Jeg kom over at Nasjonalbiblioteket har et fantastisk digitalt bildearkiv fra Nansens liv og legger ved lenke.

PPS:
Nobels fredssenter hadde også en utrolig kul tapet i ett av rommene. En slags intellektuell variant av Luis Vuittons mønster. Der motehuset reklamerer for seg selv er det bittesmå portretter av all verdens fredsprisvinnere.

Dessverre solgte de det ikke som tapet, bare gavepapir, men det funker kanskje like bra?

Hakk i plata. - Jeg, en graffitimisjonær

2006-05-25T09:13:00.000+02:00

Jeg stusser over min egen hang-up på fenomener som strengt tatt er ganske langt unna mitt eget liv. Jeg har hakk i plata.

Saken er at det smitter. Nå er det ikke bare jeg som gransker gater og smug med blikk for street art. Her er et tilskudd fra Arendal, og det er ikke jeg som har tatt bildet.

Jeg har innvolvert venner og familie i min facinasjon for gatelangs spraying. Og såklart denne bloggen. Jeg har skrevet om street art før. Her og her.

Moren min pønsker nå på hvordan hun skal klare å få tatt bilde av en sjablong på en bro over E18 et sted i Telemark.

Og min E tok disse bildene på brygga i Arendal nettopp.

En liten innrømmelse til slutt. Jeg har også kjøpt en sprayboks. Den står innerst i skapet under vasken på kjøkkenet. Den er rød.

Skaterne lager fint rot

2006-05-24T23:39:00.000+02:00

Se for deg Rådhusplassen med betong i kurver og høyder der skaterne ruller smidig og smeller brettet i en ollie. I stedet for å gi skaterne plass til å bruke byen og vise triks der folk er jages de fortsatt. Og skatehallen de drømer om er i det blå.

Dette bildet er fra dokumentarfilmen Dogtown and Z-boys og skatingens gjennombrudd i USA på 70-tallet. Den lille gjengen begynte å eksperimentere med skateboard i badebassengene i Los Angeles som var tørrlagt på grunn av vannmangel i 1970-åra. De ble jaget de også.

Selv om rullebrettforbudet ble opphevet i Norge i 1989 er skaterne nomeder. De siste årene har rådhustrappa vært lovlig område, men for et par uker siden var det slutt.

Vi trenger rot i rekkene
Hadde det ikke vært kult med en skatepark på Rådhusplassen som denne fra et sted i England? Eller er det ikke bare å innta operaen? Den nye operaens form, marmor og granitt trygler om skateaktivitet.

Det hadde vært en sann glede om skaterne ble ønsket velkommen dit, men jeg synes jeg ser det!

- Ifølge ryktene prøver de å gjøre det vanskelig for oss der, sier Henning Braaten, street skater i verdensklasse til Aften i dag.

Kjøp nye heller! Nå har politikerne igjen satt en stopper for fri utfoldelse på rullebrett på rådhustrappa. Granitthellene tåler ikke behandlinga og knekker visst.

Kan de ikke bytte noen heller da? Eller lage en park som tåler skaterne.

Jeg vil se på dem jeg, mens jeg venter på trikken, eller er på vei for å nyte sola på Aker brygge. Jeg vil høre lyden av de små rullende harde hjula blande seg med svakt operaglam som finner veien ut av Snøhettas hvite stolthet.

Mangler fortsatt penger til hall. I går var det bystyremøte i Oslo og planene for Voldsløkka og skatehall der ble lagt fram. 9,5 millioner til hallen er på plass, men den skal koste 16 millioner.

Kommunen regner med å få 4 millioner fra spillemidlene. De skal ha for intensjonene, men dette har tatt og tar fortsatt tid.

Operane reiser meg med stor fart, så den blir nok testet av skaterne før politikerne får sving på Voldsløkka.

Hvis kommunen har litt kløkt og baller kan Oslo vise seg fra en rå og moderne side og la både fine fruer i pels og saggerne på rullebrett få plass i Bjørvika.

Marmor + skating er finfint. Arkitektene mener marmoren tåler skaterne, så det argumentet er dødt.

- Forholdene blir fenomenale for skatere. Dette handler om hva slags image operaen skal få. Vi i Snøhetta ønsker et raust, åpent bygg der også skaterne er velkommen, sier prosjektleder Tarald Lundervall til Aften.

Heia, sier jeg!

Lenker
Stavanger har fått betongpark for skatere.
Se en ekte ollie på rådhustrappa her.

Det finnes rånere i Oslo

2006-05-22T22:13:00.000+02:00

Jeg er blitt anbefalt å glemme akademiker-oppdragelsen min, lene meg tilbake i bilsetet med en hånd på rattet og kjenne lukta av svidd gummi.

"Skapråner" stod det mellom linjene i rånertesten jeg tok på nettet. Det passer jo utmerket ifølge skribent og tidligere råner Bjørn Hatteruds analyse av rånerkulturens dårlige standing i ekte lærerhjem.

Han sier det er deilig å råne. Det har også Marion erfart, selv om hun ikke var en typisk råner. Jeg tror dem så gjerne.

Trimma og rusende biler utenfor gatekjøkkenet har vært et typisk syn alle stedene jeg har bodd. Bare i Bø i Telemark hadde jeg et par beskjedne erfaringer med rånerne og da var jeg dessverre ikke spesielt hyggelig. (OK, jeg innrømmer å ha utnytta unge bøhæringer på det groveste for å få skyss til Kroa i studietida.)

Jeg har jo ikke forstått før nå at jeg egentlig drømmer om å kjøre bil.

Hvor råner man i Oslo? Den mest iøynefallende råningen i Oslo er det unge menn med pakistansk bakgrunn som står for. De kjører blankpolerte og flashy biler. Stripa deres er Munkedamsveien forbi Konserthuset, fortalte Hatterud i et radiointervju. Også har vi såklart råning i utkanten av sentrum.

Jeg føler meg på utrygg grunn her. Tør jeg ta utfordringen? En ting er sikkert. Skal det bli noe råning på meg må det bli i en sånn bil.

Naken, jeg? Man er da frigjort!

2006-05-21T21:09:00.000+02:00

Når 70 nakne demonstranter klisser seg sammen i protest mot Dronningens gardes bjørne-skinnshatter begynner jeg å lure på om min unnskyldning for å droppe SATS er litt tynn...

Kreativitet og innsats skal demonstrantene på St. Peters Hill like ved St Paul's Cathedral i London ha for.

Men er de totalt uberørt av at de ligger veldig tett til å være så nakne?

Liker ikke pupp-gniss. Jeg har vært støttemedlem i SATS i snart ett år. Sist jeg var der gnisset fremmed dames nakne pupp mot min nakne rygg i garderoben. Jeg har brukt trang garderobe som unnskyldning for å skulke trening siden.

Right. Ser ut til at jeg må finne mindre prippen unnskyldning i framtiden.

Drøy elg savnet i Oslo

2006-05-19T19:30:00.000+02:00

Klarte du ikke å la den være i fred indicavia?

Jeg tok dette bildet for litt over en uke siden i forbindelse med at jeg blogget om street art og hva man kan se hvis man har øynene med seg i Oslo.

Finérelgen stod ved undergangen fra Trøndergata til der det gamle polet lå på Torshov. Indicavia kommenterte at elgen var seriøst drøyt kul og at han neppe hadde klart å gå forbi den uten å ta den med seg.

Vel, nå er den borte.

Confuse a Cat Ltd. serverer forøvrig en utvalgt sjablong i uka.

Unnskyld, unnskyld, unnskyld...

2006-05-19T07:03:00.000+02:00

Jeg kan like godt si det med en gang. Det kommer uansett til å presse seg på utover dagen.

Saken er at jeg er typen som får lyst til å si unnskyld for alt. For å rette opp liksom, det er så ubehagelig med dårlig stemning og at ikke alle liker meg...

En gang løp jeg etter bussen. Buss-sjåføren virket kjempegrei, for han stoppet det store grønne droget og slapp meg på. Men i det jeg løftet blikket fra trappetrinnet og så inn i det grå og rynkete trynet hans bet han hodet av meg:

- Du kunne vel ventet på neste buss! Det går masse busser her!

Jeg gjorde noe veldig utypisk; Jeg svarte like surt (!) at hvis det var så stort problem for han å stoppe så kunne han bare ha driti i det!

Men jeg ga meg ikke med det.

Problemet er at det voksende behovet i meg for å si unnskyld ikke alltid samsvarer med om jeg var den teiteste i situasjonen.

Fordelen er opplagt. Det er ganske greit å si unnskyld når jeg innser at jeg er ute og kjøre.

Men hva skal man gjøre med eddiksure bussjåfører, skråsikre og bøllete kollegaer eller urimelige sjefer?

Ideen til fr.martinsen om å tagge med kunstgjødsel tar for lang tid, lebestift på speilet eller svart sprittusj på bussen er jo alltids noe, men jeg føler jeg trenger flere alternativer.

Jeg kan ikke fortsette som i historien om bussjåføren, der jeg banet meg vei fram i bussen etter å ha summet meg og sa: Unnskyld Hr. bussjåfør. Det var ikke meningen å være så sur. Jeg pleier ikke å være så sur.

Det pleier ikke jeg heller, svarte han.

Er det fotball som gjør en mann til en mann?

2006-05-17T21:04:00.000+02:00

Helt uventet har jeg funnet fotballinteresse i dypet av min sjel. Jeg mener faktisk at fotball er viktig og det har ingenting med David Beckham å gjøre. Hvor kom den fra?

Over en kopp kaffe på kjøkkenet til søstra mi viklet vi oss inn i en diskusjon alla "pappan min er sterkere enn pappan din", bare at denne krangelen handlet om våre menn og fotball.

Samtalen foregikk omtrent slik:
Søs (vantro): Skal E til fotball-VM i Berlin?! Jeg visste ikke at han er interessert i fotball...

Sometimes: Jo, han er det.

Søs: Er han like interessert i fotball som O?

Sometimes: O? Jeg vet ikke. Er han så interessert i fotball da?

Søs: Ja! Han liker jo å se kamper. Han pleier å se kamper på TV.

Sometimes (først litt overbærende så ivrig): Jeg tror egentlig E er mer interessert i fotball enn O. Han kan masse om fotball og følger med på alle tabellene og seriene... Sjekker tekst-TV hele tida. Han er resultatjunkie... Følger O med på tabellene da?

Søs (kritisk): Jeg vet ikke om han følger med på alle tabellene , men han ser mye fotball. Spiller E fotball?

Sometimes: Nei, men det er fordi han har fått en skade. Han skadet seg da han spilte fotball for noen år siden, og nå kan han ikke spille lenger.

Søs: De er kanskje like interessert i fotball, bare på forskjellig måte...?

Sometimes (motvillig): Ja, de er kanskje det...

Jeg ante ikke at jeg er forfengelig på veiene av min E's fotballkompetanse.

Jeg noterer i sjokk at jeg mener fotball er utrolig viktig...

Flaut på teater

2006-05-15T18:31:00.000+02:00

Her kommer en innrømmelse. Jeg synes teater er dødskjedelig. Jeg vil ikke være sånn så med jevne mellomrom setter jeg meg i et rødt plysjsete for å sjekke om jeg fortsatt synes det er til å dø av.

Derfor så jeg nylig suksessforestillingen Bikubesong som har gått på Det Norske Teatret siden 2003.

Det skulle vært innertier. Bikubesong er moderne teater om mennesker som leter etter kjærlighet og seg selv (- det burde være lett å identifisere seg med). Det er kul musikk (The Smiths og Morrissey) og stilige kulisser (til og med regnvær inne!).

Folk strømmer til for å se. År etter år. Nå drar forestillingen snart til Bergen også. Men jeg syntes den var til å dø av. Som jeg sa. Det synes jeg alltid.

Det er så klart meg det er noe galt med. Teater er bare så teatralsk!

Det er ikke bare meg... Jeg hadde i alle fall bestemt meg for å se hele forestillingen. Det er uhøflig å gå midt i. Jeg vil jo ikke såre skuespillerne heller.

Dessuten ser alle de andre i salen at jeg ikke forstår meg på teater hvis jeg går midt i. (Derfor satt jeg for eksempel pent på stolen min og så hele Lise L, som også ble godt likt av veldig mange i vinter).

Men det er ikke bare jeg som ikke forstår meg på teater.

Det skjedde noe rart. Etter at Hans Rønningen i en og en halv time sang og danset seg gjennom diverse Smiths-låter med påskeliljer i baklomma og vi hadde møtt hverdagsproblemene til 10-15 av naboene i blokka hans ble lyset i salen dempet og skuespillerne gikk.

Var det slutt?

Publikum ble sittende musestille. Ingen turte å gå, ingen turte å klappe. Vi satt sånn lenge, i flere minutter. Folk vred seg nervøst på stolen.

Det var ingen som forstod om stykket var ferdig! (Jeg syntes det var ferdig).

Så reiste de tøffeste seg og trakk stille mot utgangen. Jeg tenkte at vi er tidenes frekkeste og minst takknemlige publikum.

Det var bare pause. Jeg gikk.

Ulovlig javel, men er det ikke rått?!

2006-05-10T21:12:00.000+02:00

Mange blir forbanna når noen tar seg til rette, løfter sprayboksen med svart maling, klasker sjablongen på veggen og etterlater seg sitt nøye utstuderte merke for dagen. Jeg er ikke en av dem.

Tvert imot. Jeg blir glad. Jeg synes det er fint. Det viser at byen lever.

En street art-kunstner driver aktivt i undergangen mellom Trøndergata og det gamle polet på Torshov.

Jeg snakker om street art. Det kan være så mye, men i det siste har jeg sett meg om etter små og store sjablongbilder i gatene. Det hadde så klart vært et skikkelig dårlig tegn om Oslo ikke hadde det.

Denne gutten er lett å få øye på på muren ovenfor gamle Ringnes i Toftes gate i Oslo.

Greit. Det er ulovelig. Akkurat som graffiti og tagging, men jeg vil heller leve i en by som gir meg slike deilige små overaskelser, enn at alle skal følge akkurat de reglene.

Politikere for graffiti? Nulltoleransen mot spraying på vegger i Oslo er heldigvis opphevet denne våren. I mars bestemte komunen at det skal være opp til bydelene om de skal ha lovlige graffittivegger (om noen gjør det gjenstår å se).

Og graffiti kommer stadig lenger inn i varmen. Under siste valgkamp ble alle partilederne etter tur fotografert foran en graffitivegg og portrettert i en av landets største aviser...

Flere vegger blir tilgjengelige for folk utstyrt med spraybokser, Tiramteatret har for eksempel kommet over en konkurranse om å dekorere inngangspartiet til Opera Software i Oslo med graffiti.

Det holder ikke. Noen må ta seg av å spraye i underganger og nederst ved asfalten på gatehjørnet også...

"My little pony" står i Schleppegrellsgate på Grünerløkka.

Merking og mening. Motivasjonen til sjablongmalerne er forskjellig. Noen driver humor, noen driver politikk og noen driver estetikk, eller alt på en gang som legenden Banksy.

En norsk streetart-kunstner sier dette om sjablongbildene sine til graffiti.no: "Drivkraften er at jeg vil lage "kunst" som folk vil huske. Jeg har stor tro på at jeg gjør det rette. Motivasjonen er å bli jævlig god."

Denne står også i undergangen på Torshov. Har man først begynt å legge merke til det får man et morsomere blikk på byen. Det er min erfaring.

Kritisk uten spraying. Tilbake til hvorfor det hadde vært krise med en hovedstad uten streetart, graffiti og tagging.

Byer trenger sjel og det får de når folk bruker og eier byen. Kreativitet har alltid bodd i undergrunnen.

Se flere av mine ferske bilder fra Oslo og street art fra Tokyo, Europa og New York.

Med rumpa i veien for kunsten

2006-05-07T21:10:00.000+02:00

I pintrange olabukser og bar overkropp skrever Marianne Aulie foran det gulaktige og rødlige maleriet hun driver og maler. Teksten til den store annonsen for Aulie og Galleri Sand på forsiden av Aftenpostens kulturbilag er slik:

"Have a closer look mr. Andersen"

Jeg tror Marianne, Vebjørn og Aune ler seg ihjel......

Annonsene for galleriet, som har filialer både i Oslo, Fredrikstad og New York (?!), har lenge vært blikkfang i avisa. For en drøy uke siden toppet det seg for kunsthistoriker Stig Andersen. Han måtte bare få sagt fra om hvor trashy klovne-bildene til Marianne Aulie er.

Jeg mener annonsene for Galleri Sand i seg selv fungerer som en slik advarsel... Det er tross alt nesten ikke mulig å se maleriet bak Mariannes smale figur.

Selger som hakka møkk? Men hvilken rolle spiller det om åndssnobber og kritikere synes klovne-bildene er kunst eller ikke. Etter markedsføringsbudsjettet å dømme selger Marianne Aulie bilder. Mange bilder.

Folk vil tydeligvis gjerne henge klattete klovner i optimistiske farger på veggen og Marianne Aulie og familien Sand kan le hele veien til banken.

Det er vel derfor hun kan vise storsinn, takke for debattinnlegget og hilse mr. Andersen med å trykke rumpa enda tettere opp i linsa.

Cash is king.

Blogging og soling

2006-05-07T18:48:00.000+02:00

Jeg startet denne bloggen friskt med ambisjoner om å bli modig og oppmerksom. Men det er vanskelig og så kom sola...

"Hvis jeg skriver tvinger jeg meg selv til å legge merke til ting og bestemme meg for hva jeg mener", tenkte jeg. Men det er ikke så lett.

Jeg blir litt engstelig av å tenke på denne bloggen.

For hva er viktig og interessant nok for en blogg?! Og av alle fenomener og problemstillinger, hvorfor skal jeg bruke tid og krefter på akkurat dette...?

Hva har jeg prestert til nå? Små notater om leverpostei, Mette-Marit og sol liksom, hva skal det forestille.....

Jeg kjenner jeg blir ukritisk kritisk, og tar meg i det.

Sol på skinnet og i sinnet stimulerer mer til å la kroppen, inkludert hodet, hvile i vater enn å formulere setninger med tastatuert. Men skal jeg komme noen vei med dette utviklingsprosjektet må det skrives noe, også på slike dager.

I løpet av et par dager skal jeg skrive et ordentlig innlegg om et skikkelig tema som opptar meg. Jeg må bare ta noen flere bilder først.

Endelig sommer-feeling

2006-05-04T22:08:00.000+02:00

Sol, salt sjø og grillspyd på engangsgrillen. I dag skjønte jeg at sommeren er her! Bildet er tatt på stranda ved Høvikodden i formiddag. Utover dagen ble det så varmt og deilig at lua og jakka til småttisen forsvant.
Vi har ventet lenge nå, men tålmodighet er tingen... I dag bikka gradestokken nesten 20. På TV så jeg unger i Oslo som gikk og gravde i vannkanten i bare underbuksa. Småttisen kan bare drømme om det foreløpig, men det nærmer seg...

Saltvann er en vinner når det gjelder å skape god sommerfølelse. Jeg må til vannet, kanskje aller helst ut i båt.

Disse folka har skjønt det, de lå og duppet utenfor Hennie Onstad kunstsenter i 11-tida. Heldige seilere selv uten vind...

Mette-Marit best på engelsk

2006-05-02T21:10:00.000+02:00

Det flakkende blå blikket eller de intetsigende kommentarene med sørlands-skarr om søte barn og koselige bygder var borte. Mette-Marit hadde ikke Haakons arm i nærheten som hun kunne nappe i.

Hun snakket om at kondomer redder liv og diskrimineringen av HIV-positive. På pefekt engelsk.

Jeg har lagt merke til det før. Mette-Marit må ha et godt språkøre. Et halvt års utveksling i Australia er ikke nok til å være så fri på et annet språk enn sitt eget. På engelsk forsvinner kjeitinga og usikkerheten.

God engelsk og trygghet kommer godt med som spesialutsending for FN innen HIV og AIDS. Og som kronprinsesse.

Mitt forslag til Mette-Marit er mer på engelsk og mer på egenhånd...

Tykke leiver leverpostei

2006-04-30T07:11:00.000+02:00

- Meeel levelpostei, sier småttisen blidt. Mannen på Dagsnytt har akkurat fortalt meg at klokka er sju denne søndagen og jeg tenker; Hvorfor ikke?

Jeg legger på tykke leiver med leverpostei på de små brødterningene som akkurat har fått pirket av det første leverposteilaget.

I bakhodet hører jeg meg selv si; "Du må spise brødet ditt også....", men jeg dropper det i dag.

Hvorfor har vi fått banket inn skallen at alle måltider, bortsett fra de varme, nærmest er meningsløse uten de grålige, gjerne litt tørre brødskivene? (Jeg tror ikke bare det er jeg som har det på denne måten.)

Det må ligge mer bak en hva som er sunt.

Sparegenet. Alba var på besøk og av en eller annen grunn snakket vi om egg. Alba liker egg. Jeg sa at jeg har hørt det er usunt å spise mer enn ett egg i uka, men det bare blåste Alba av. Hun mener det bare er en gammel og dårlig unsyldning for å spare penger. Verden forandrer seg tross alt, sier Alba.

For rundt 50 år siden brukte vi rundt 40% av husholdningen på mat, mens nå bruker vi bare omtrent 12 %.

Det fikk meg til å tenke på tykke leiver leverpostei og kjedelig brød også. Snakker vi om det samme her? Pålegg dyrt, brød billig? Er det bare derfor?

Brødet har blitt utfordret av Fedon og Atkins de siste åra, men forestillingen om at brød er bra er en stayer.

Småttisen har akkurat momset i seg to skiver fiskepudding uten brød også, uten at jeg får kvaler av det. Det er tydeligvis forskjell på fiskepudding og leverpostei. Selv om pudding og postei faktisk likner en hel del på hverandre.

Slutt på brødgnål. Etter en ny henvendelse om "Meeel levelpostei...." er småttisen mett og det ligger igjen fem rufsete brødfiller på tallerknen. Jeg dumper dem i søpla og tenker at det går bra.

Leverposteiforbruket hennes gjør ikke at vi går konk, brød er ikke såååå sunt og tiden jobber for oss; Hun blir sikkert en ekte nordmann med brødskiver i matpakka uansett....

Et lite modig skritt

2006-04-28T20:53:00.000+02:00

Jeg har fått det for meg at blogging skjerper oppmerksomheten og puffer kreativiteten. Jeg vil gjerne bli mer tullete og kløktig . Denne bloggen er derfor et eksperiment.

Nå for eksempel er jeg allerede veldig kritisk til om dette er en god ide. Det skal ikke stoppe meg i forsøket på å bli modig.

Til bloggere; Hva har blogging gjort for deres oppmerksomhet og kreativitet?